Det hender,det hender faktisk titt og ofte at jeg streifer igjenmom noen av minnene fra tiden jeg var fanget i min egen kropp.
Minnene kan dukke opp ufrivillig.
Da kan jeg rett og slett bli noe menalt sliten på slutten av dagen.
I dag streifet jeg over noen fæle situasjoner.
Jeg datere tilbake i tiden jeg var alvorlig syk,men uviten at leger hadde gitt meg feilaktig diagnose.
Jeg fikk bedskjed at jeg hadde en hjerneskade,men i virkeligheten hadde jeg en hjerne betennelse.
Under hele mitt 1 års lange opphold,var jeg uviten om feildiagnosen.
Snakk om og ha livet i behold.
Snakk om og leke russian rulett med andres liv som skudd-sted.
Husker at institusjonen jeg var på hadde regler som vi pasient måtte følge.
Disse reglene minner mye om militær akig regler.
Poeng system ble brukt.
Så hvis ikke reglene ble fulgt opp,så mistet vi poeng.
Jeg slet med mye smerter,spesielt hode og mage.
Og det var jo slik at vi som pasienter vi hadde oppgaven med og holde huset(instutisjonen)ryddig.
Det har jeg faktisk en forståelse for.
Men for pasienter som av en eller annen grunn,er alvorlig syke,så er dette helt uakseltabelt tanke og tvinge mennesker til og jobbe.
.
Det var min tur til og vanne blomster.
Jeg hadde så vondt i hode,ville helst bare slippe tanken på og reise meg opp fra senga.
Alle måtte stå opp,presis kl 7.00 vær bidra morgen.
Det gikk som det gikk,blomstrene gikk veggi mellom.
og mer skulle det ikke til før jeg ble lagt i bakken,holdt fast.
Reglene var da at hvis jeg gjorde motsand,ja da ble det extra minutter med og bli holdt fast.
Jeg så det som umulig og ikke stritte imot,da det forvoldte smertene jeg hadde.
De brukte og telle,husker ikke om det var til 10 eller noe sånt for vær gang jeg bevegde på meg mens de holdt meg fast i bakken.Så tiden fra jeg ble holdt fast til jeg ble sluppet fri kunne bli temmelig lenge.
Så mistet jeg alt av poeng.
Røyken kunne jeg glemme.De fratok deg den gleden og.
Jeg syns det var en ydmykende måte og straffe mennesker på.
En annen episode jeg husker godt.
Jeg hadde da vært på institusjonen nærmest 1år.
Jeg var nå i planlegging på og gjøre i stand til og reise ut til egen bolig.
Så innkjøp av møbler,kjøkkenutsyr,seng og d.i.v
Så da fikk jeg være med en ansatt for og velge ut saker og ting.
Han som var med meg var jo veldig opptatt av hva slags seng jeg skulle velge til min nye bolig.
Husker at diskusjonen ble mer og mer fiksert på sex.
På en av de turene med bilen hans,så var han så frekk i kjeften,snakket i vei,også tok han hånda og befølte brystpartiet.
Det var utrolig vanskelig for meg,jeg greide ikke og si så mye,for jeg var sperret i min egen kropp.
Selvsagt var jeg klar over at han misbrukte stillingen sin,og at dette var feil.
Jeg prøvde og si i fra til de andre ansatte.
Men til ingen nytte.Han fikk fortsette sin stilling.
Og det jeg tenker mest på nå etter alle de årene.
Tenk om han forstetter og misbruker andre som kanskje ikke har språk,eller og gi utrykk for noe som helst.
Hadde en slik episode hendt meg i dag,nå som jeg er frisk,så hadde e.v.t vedkommende fått en rett høyre.
Selvsagt hadde jeg greid og si hva jeg mener,men den gang dette skjedde var jeg syk og fanget i mitt egen kropp.
Det er en stor forkjell.
Mange helsepersonell misbruker sin stilling.
Men de blir sjeldent tatt.
Hvorfor? det handler om kameraderi
